.svg){kind=small}
Det er ikke uvanlig at en varmepumpe som fungerer dårligere enn ventet er rammet av gasslekkasje. Når gassen (kjølemediet) forsvinner fra varmepumpen, reduseres varmeeffekten samtidig som strømforbruket øker.
Dette er dyrt og kan gi alvorlige konsekvenser på lengre sikt.
I denne artikkelen vil vi gå gjennom alt du trenger å vite om symptomer på lite gass i varmepumpen, hva du kan gjøre selv og når du må kontakte fagfolk.
Les også: Billigste varmepumpe.
Kjølemediet (eller gassen) i en varmepumpe er det elementet som man bruker for å hente varme fra omgivelsene og deretter transportere varmen inn i boligen. Gassen sirkulerer gjennom et lukket system som består av flere ulike komponenter som eksempelvis en fordamper, kompressor og en kondensator.
Etter at gassen komprimeres, øker temperaturen og den slippes løs igjen vil den avgi varme. Systemet bygges på fysiske lover om trykk og varmeoverføring, og selv de minste lekkasjer i kretsløpet kan føre til at varmepumpen blir ineffektiv.
Dersom varmepumpen har for lite gass, vil den ikke klare å hente nok varme fra luften utenfra. Dette vil føre til at kompressoren jobber på høygir uten at man får en reell varmeeffekt inne.
Heldigvis vil flere symptomer på at det er lite gass i varmepumpen melde seg. Et av de vanligste tegnene på lite gass er redusert varmeeffekt. Varmepumpen vil rett og slett ikke klare å holde den temperaturen man ønsker, selv når den går på høyeste innstilling.
Dette skjer ettersom det er for lite gass i systemet til å hente og overføre nok varme.
En annen indikasjon er at man opplever ujevn eller svært overdreven ising på utedelen. Normalt sett kan is dannes jevn og smeltes under avriming. Ved gasslekkasje blir det for øvrig ofte isdannelse på deler av varmepumpen.
Man kan også ofte oppleve at varmepumpen bråker mer, eller at den viser feilkoder som varsler om lavt trykk. Dersom strømregningen har gått betydelig opp, er dette også en god grunn til mistanke.
En lekkasje i en varmepumpe oppstår som oftest på grunn av fysiske monteringsfeil eller slitasje over tid.
Et eksempel på et vanlig problem er dårlige koblinger. Dette gjelder spesielt dersom varmepumpen blir installert med hurtigkoblinger uten etterstramming. Vibrasjoner i utedelen gjennom flere år kan også svekke koblinger og føre til små lekkasjer.
En annen årsak til lekkasjen kan være korrosjon som et resultat av at varmepumpen er plassert i et fuktig og/eller værutsatt område. I enkelte tilfeller er produksjonsfeil skyld i at anlegget aldri har vært 100 % tett.
Lekkasjen kan også skyldes ytre påvirkninger som eksempelvis snømåking, barn som leker rundt utedelen eller uheldige installasjoner i nærheten.
Gassene (kjølemediene) som brukes i moderne varmepumper er stort sett hydrofluorkarboner, også kjent som F-gasser (Kilde, Wikipedia). Dette er gasser som ikke bryter ned ozonlaget, men som fremdeles har stor påvirkning på klimaet ved utslipp.
Derfor har både EU og Norge strenge regler for håndtering av slike gasser. Helt siden 2013 har det vært forbudt for privatpersoner å etterfylle eller montere varmepumper på egen hånd. For å utføre arbeid på varmepumper må man ha F-gass sertifikat.
F-gassordningen stiller i tillegg klar til rapportering og årlige kontroller av anlegg som inneholder mer enn 3 kg kjølemedium.
Før du konkluderer med at det er lite gass i varmepumpen kan du forsøke å utelukke vanligere årsaker til dårlig varmeeffekt. Eksempler på dette kan være manglende vedlikehold eller feil innstillinger.
Start eksempelvis med å rengjøre filteret i innedelen. Dette kan gjerne gjøres en gang i måneden. Et tett filter vil hindre luftstrømmen og svekke varmeeffekten betraktelig. Dersom du har kjæledyr eller bor i et område med mye støv og pollen, bør du rense filtrene ofte.
Deretter kontrollerer du utedelen. Både snø, løv og is kan tette varmepumpen eller redusere lufttilførselen. Sørg alltid for at gjennomstrømningen av luft er tilstrekkelig og se samtidig at avriming skjer jevnlig. Du bør også sjekke at varmpumpen ikke står i “auto-modus”, ettersom dette vil føre til at den veksler mellom kjøling og varme.
Bruk manuell temperaturinstilling. Dersom du fortsatt opplever problemer etter dette anbefaler vi at du bestiller en service. Husk at det er ulovlig og at det potensielt kan være svært farlig å fylle gass selv.
Les mer: Installasjon av varmepumpe.
Hva det koster å etterfylle gass vil være avhengig av hvilken pumpe man har, hvilken gass som skal brukes og hvor stor jobben er. Et grovt prisbilde for en luft-til-luft varmepumpe kan være:
Det er også greit å være klar over at enkelte varmepumper har 500 gram gass, mens andre har over 1,5 og gassprisene i seg selv kan ligge på et sted mellom 1000 kr og 1200 kr per kilo.
Dersom man oppdager en større lekkasje, må man i tillegg estimere at man trenger å ta en kostnad til reparasjon.
I tillegg er det også verdt å nevne at ulike tilbydere og servicemontører gjerne har svært ulike priser på etterfylling av gass. Derfor anbefaler vi deg alltid å motta flere tilbud for å spare mest mulig penger på jobben.
Du bør alltid kontakte en F-gass sertifisert servicetekniker dersom man har forsøkt alle tiltakene ovenfor uten forbedring, eller dersom man ser helt tydelig tegn på lekkasje. Et eksempel på tydelige tegn kan være oljefilm på rør eller is på spesifikke deler.
F-gass sertifiserte teknikere skal ha tilgang til riktig utstyr for å utføre en profesjonell trykk-test, lekkasjekontroll og, om nødvendig, gjøre jobben med å etterfylle med riktig type kjølemedium.
En fagperson vil også på en god måte vurdere varmepumpen sin generelle tilstand og gi anbefalinger om videre tiltak. I enkelte tilfeller vil det også lønne seg å skifte ut varmepumpen fremfor å reparere og/eller etterfylle gass. Dette gjelder spesielt hvis varmepumpen er eldre enn 12-15 år.
Ikke vent for lenge. Jo lenger du bruker en varmepumpe med lite gass, desto større blir risikoen for varige skader på kompressoren. En ødelagt kompressor vil koste 8000 kr til 15 000 kr å bytte, så da kan man vurdere å investere i en ny varmepumpe.
Se også: Beste varmepumpe i 2025.
.svg){kind=small}
.png)
