.svg){kind=small}
En av de klart mest energieffektive oppvarmingsløsningene som er tilgjengelig på det norske markedet i dag, er såkalte væske-til-vann varmepumper. Denne løsningen henter varme fra naturressurser som jord, sjø, grunnvann eller berg.
Ved å ta i bruk disse naturresursene er denne løsningen i stand til å levere stabil og kostnadseffektiv oppvarming til hele boligen gjennom vannbårne varmesystemer.
Med det sagt er det omfattende å installere en væske-til-vann varmepumpe. Derfor melder det seg flere spørsmål for de fleste som vurderer denne løsningen. Eksempler på dette kan være:
I denne artikkelen vil vi gi deg svar på alle disse spørsmålene, i tillegg til mange flere.
Vi vil gå grundig gjennom alt man trenger å vite om både teknologien bak, de ulike variantene av en væske-til-vann varmepumpe, kostnader, hvilken støtte man kan søke om, samt fordeler og ulemper.
I tillegg vil vi ta for oss eksempler som forhåpentligvis vil være med på å gi deg et godt grunnlag når du vurderer om du skal installere en væske-til-vann varmepumpe.
Se også: Stort test av varmepumper.
En væske-til-vann varmepumpe er en løsning for oppvarming som både er svært energieffektiv og som bruker varmeenergi som er laget i naturen. Herunder varmeenergi fra berggrunn, jord, sjø eller grunnvann.
Denne energien hentes via et lukket rørsystem som er fylt med frostvæske og vil overføres via varmepumpen til vannet som finnes i ditt vannbårne system.
Teknologien skiller seg ut fra andre teknologier og varmepumper ved at den har svært høy effekt.
Man kan faktisk forvente 3-5 kWt per kWt strøm man bruker. Dette vil gi store besparelser over tid og den brukes hovedsakelig i boliger som har eller skal ha vannbåren varme.
Teknologien kan passe for nye boliger, store eneboliger som krever mye energi og for de som skal bytte ut oljefyr.
Felles for alle de ulike varmekildene (berg, sjø, vann, grunnvann) er at de benytter frostvæske til å hente energi utenfra og leverer varme via systemet inne i boligen.
Dersom man skal sammenligne denne løsningen med eksempelvis en luft-til-luft varmepump eller en luft-til-vann varmepumpe, har en væske-til-vann varmepumpe uten tvil høyere investeringskostnad.
For øvrig har denne løsningen bedre ytelse og lengre levetid. Over tid gir dette faktisk også lavere driftskostnader og en mer stabil innetemperatur.
I tillegg er væske-til-vann varmepumper også svært miljøvennlig. De benytter også fornybar energi og har ingen utslipp. Løsningen avgir heller ingen lukt og er svært stillegående innendørs og utendørs.
Når man vurderer å installere en væske-til-vann varmepumpe er det ikke unaturlig at man lurer på hvordan selve teknologien fungerer.
En væske-til-vann varmepumpe fungerer i korte trekk ved at man henter varme fra naturen (jord, sjø, berg eller grunnvann), og overfører denne varmen til et vannbårent system inne i boligen.
Denne prosessen bygger på prinsipper fra termodynamikk (kilde, Wikipedia.org) hvor varmen flyttes fra en kald til en varm sone ved hjelp av et lukket system og en kompressor:
Resultatet av denne prosessen gir et lukket system som henter energi fra naturressurser som leverer varme året til boliger året rundt. Systemet er svært stabilt, stillegående og energieffektivt. Ofte kan man også kombinere løsningen med smarthusteknologi for å spare maksimalt.
Når man snakker om væske-til-vann varmepumper, så snakker man ofte om ulike type varmepumper, basert på hvilken varmekilde varmepumpen bruker. De ulike type varmekildene har også forskjellige fordeler og ulemper.
Den mest brukte typen av væske-tilvann varmepumpe er en såkalt Bergvarmepumpe. Denne varmepumpen gir både høy effektivitet, lang levetid og forutsigbar ytelse. Det å bruke bergvarme er derfor et svært attraktivt valg alternativt for boligeiere som ønsker å bruke en stabil og energivennlig varmekilde.
En bergvarmepumpe installeres ved at det bores et (eller flere) energibrønner i fjellgrunnen. Disse brønnene er i praksis hull som bores et sted mellom 120 og 250 meter ned i berget. I dette hullet senkes det en slange som sirkulerer frostvæske.
Varmen i dette fjellet overføres så til forstvæsken. Derfra vil varmeenergien overføres til det vannbårne systemet i boligen din og ut til eksempelvis radiatorer, gulvvarme og/eller varmtvannsberedere.
Når man snakker om ulemper for bergvampe er det som oftest kun kostnader ved boring som vil melde seg. Dette er en spesialisert prosess som krever fagfolk og godkjente søknader fra kommunen. Grunnforhold og andre forhold som tilgjengelighet vil også kunne påvirke både pris og kompleksitet.
For øvrig vil de fleste boligeiere dekke investeringen i løpet av ca. 10 år etter at investeringen er tatt.
En annen effektiv løsning er jordvarmepumpe. I motsetning til bergvarmepumpe som er avhengig av bore hull langt i fjellet, vil en jordvarme utnytte soloppvarmet jord i de øverste jordlagene til å hente varme.
Vanligvis vil man grave en slange ned et sted mellom 0,6 og 1,2 meter i hagen. Denne slangen er fylt med forstvæske som klarer å absorbere varmeenergi fra jorden og som deretter frakter den til varmepumpen.
Der blir varmen omdannet til energi og sendes videre til det vannbårne systemet i boligen sin.
For å ta i bruk jordvarme på egen eiendom kreves det vanligvis et flatt areal på 300 kvm til 600 kvm dersom man skal varme opp en enebolig.
Den største ulempen med en jordvarmepumpe er plassen det krever. Man må ha en relativt stor ubrukt tomt for å kunne installere jordvarme. I tillegg må jorden som skal graves for å være porøs og leireholding for optimale varmeopptak.
Jordvarme kan også sies å være mer sårbar for endringer i temperaturer gjennom året enn det sjøvarme eller bergvarme er. Dette kan gi små negative konsekvenser for effektiviteten i vinterhalvåret.
Oppsummert kan man si at jordvarmepumper er ideelle for eiere av boliger med stor hage.
Den siste varianten av væske-til-vann varmepumpe som bør nevnes er sjøvarmepumper.
Denne varmepumpen fungerer som man skulle tro, ved å hente varmeenergi fra sjø. Dette er en populær varmepumpe for eiendommer som eksempelvis hus eller hytter med tilgang til sjø eller innsjøer.
Disse varmepumpene gir høy energieffektivitet og sikrer stabilitet gjennom hele året. Dette fordi at vannmassene holder en relativt stabil temperatur i forhold til luft og jord året rundt.
Sjøvarmepumpen fungerer ved at man legger et rør ned på bunnen av et vann på mellom 2 og 5 meters dybde. I disse rørene brukes det en væske som absorberer varme fra vannet og sender varmen tilbake til varmepumpen i boligen.
Deretter skjer samme prosess som i alle andre væske-til-vann varmepumper: Varmen konsentreres og overføres til et vannbårent varmesystem i huset.
Det å installere en sjøvarmepumpe krever at man har en sikker tilgang til vann og samtidig kan beskytte systemet mot båttrafikk, is og annet som kan komme til å skade rørsystemet.
Den største ulempen med en sjøvarmepumpe er at den krever tilgang på en egnet vannkilde like ved boligen. Dette gir en naturlig begrensning til hvem som kan få tilgang til sjøvarme.
I tillegg til tilgangen til vann, må man også ha tillatelse fra kommunen dersom man skal installere sjøvarme fra et offentlig vann. Man må også vurdere og ta hensyn til både frost, is og belastning fra både bølger og strøm.
Videre må man også tenke over biologisk vekst i vannet og plassere systemet slik at man unngår at alger og skjell fester seg på kollektoren over tid.
Ettersom at det finnes svært mange ulike varianter og forutsetninger for å installere en væske-til-vann varmepumpe vil prisen variere i veldig stor grad. Med det sagt vil en væske-til-vann varmepumpe typisk koste et sted mellom 200 000 kr og 300 000 kr.
Dersom graving allerede er planlagt (ved nybygg) kan kostnadene presses ned mot 180 000 kr.
I tillegg vil man også møte på skjulte kostnader som eksempelvis kan inkludere behov for elektrisk oppgradering i hjemmet, kostnader tilknyttet byggesøknader, installasjon av styringssystem osv.
Det er flere faktorer som påvirker prisen på en væske-til-vann varmepumpe. Eksempler på viktige prisdrivere er:
Selv om prisen man betaler for en væske-til-vann varmepumpe er høy, vil man kunne tjene mye på å ta investeringen. Faktisk kan man redusere energiforbruket til en enebolig med mellom 60 % og 70 % over en levetid på ca. 20 år ved å ta kostnaden for installasjon.
Er artikkelen interessant? Les gjerne flere av våre artikler om varmepumper.
En stor fordel med væske-til-vann varmepumpe er at Enova tilbyr økonomisk støtte til installasjon av akkurat dette tiltaket (kilde, Enova.no).
Denne ordningen er laget for å insentivere forbrukeren til å ta mer energieffektive tiltak.
I 2025 kan man få opptil 10 000 kr i økonomisk støtte til å installere en væske-til-vann varmepumpe. For ordens skyld er det viktig å være klar over at 10 000 kr ikke er en fast sum, men at man får 25 % av dokumenterte kostnader opp til maksbeløpet på 10 000 kr.
Man får støtte til både selve varmepumpen, men også installasjonsarbeidet, inkludert boring eller graving. Støtten fordrer for øvrig at arbeidet er fagmessig utført.
Dersom man parallelt gjennomfører flere energieffektive tiltak kan man i tillegg motta mer støtte. Dette kan eksempelvis være etterisolering eller ventilasjonsoppgradering.
I tillegg kan man også få ekstra støtte dersom væske-til-vann varmepumpen inkluderer energimåling.
Følgende punkter må oppfylles for å få innvilget støtten:
En gjennomsnittlig enebolig som bruker 25 000 kWt per år vil kunne spare i overkant av 260 000 kr over levetiden til væske-til-vann varmepumpen.
En godt isolert enebolig med vannbåren varme og et gjennomsnittlig strømforbruk på 25 000 kWt per år vil typisk bruke 18 750 kWh på oppvarming og varmtvann (75 %). En væske-til-vann varmepumpe med en SCOP på 3,3 kan redusere dette forbruket med 11 100 kWt.
Eksempel på besparelse:
I tillegg til å spare penger på strømprisen vil man også kunne få redusert nettleie, i tillegg til gratis kjøling, bedre inneklima og også økt boligverdi.
Ikke minst vil installasjon av energieffektive tiltak også redusere eget CO2-utslipp. Dette er med på å bidra til det grønne skiftet. Dersom m
an har et eldre hus vil CO2-utslippet reduseres mer enn dersom man har et nytt hus.
En væske-til-vann varmepumpe kommer med flere fordeler og ulemper.
Selv om vi finner en del ulemper, vil svært mange tjene på å installere et slikt system over tid. Det kan være en dyr investering, men de fleste tjener pengene sine tilbake lenge før livssyklusen er over.
https://www.freepik.com/free-photo/close-up-heat-pump-outside-home_22118719.htm
Det som gjør væske-til-vann annerledes fra andre varmepumper er at de henter varme fra stabile naturkilder som jord, sjø eller berg i stedet for fra uteluften. Dette gir høy energieffektivitet i både varmt og kaldt klima.
Deretter kobles de til vannbårne varmesystemer som gir oppvarming av hele boligen. Disse systemene gir også mulighet for kjøling.
Væsken som brukes i rørene/slangene kalles som oftest for frostvæske. Dette er en blanding av vann og et middel som eksempelvis propylenglykol. Denne væsken henter varme opp fra omgivelsene og sendes tilbake til varmepumpen hvor varmen deretter flyttes til det vannbårne systemet.
En vann-til-vann varmepumpe er en type væske-til-vann varmepumpe hvor både opptaket av varme og utskillelsen av varme skjer via vann. Dette begrepet er derfor ofte brukt for sjøvarmepumper eller der væske-til-vann varmepumpen henter varme fra grunnvann.
Det skal ikke dryppe vann fra en væske-til-vann varmepumpe. Dette gjelder både for rørene ute og for innedelen. Disse systemene skal være lukket og skal ikke skape luftfuktighet.
Dersom det drypper vann fra varmepumpen vil dette ofte være et tegn på lekkasje eller feilmontering. I slike tilfeller bør man kontakte en fagperson for inspeksjon.
Dersom man bruker vanlig elektrisk varmtvannsbereder vil det koste rundt 1,20 kr per kWt i 2025. En familie på fire personer vil vanligvis bruke 4000 til 5000 kWt per år til varmtvann. Dette vil tilsvare 5000 kr til 6000 kr.
Dersom man bruker en væske-til-vann varmepumpe kan denne kostnaden fort reduseres med 60 til 70 %, noe som betyr at man kan spare et sted mellom 3000 kr og 4000 kr per år kun basert på varmtvann.
Det kommer ikke “vann ut” av en væske-til-vann varmepumpe, slik man av og til kan se på en luft-til-luft varmepumpe som vil kondensere luftfuktigheten. I så fall er det et tegn på lekkasje eller feil under installasjon.
.svg){kind=small}
.png)
